Innovasjon

Tilrettelegge for kommunal deltakelse i innovasjonsprosjekter

EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020, er en prioritert finansieringskilde for norske institusjoner. Prosjektsamarbeid og samhandling mellom europeiske kolleger har økt betydelig gjennom årene. Sammenlignet med de andre nordiske landene har Norges kommuner et stort forbedringspotensial når det gjelder å søke og motta midler gjennom EU, særlig innenfor Horisont 2020 – Health, demographic change and wellbeing som er en av sju samfunnsutfordringer.

I utlysningene for den siste delen av Horisont 2020 ønsker EU kommisjonen større deltakelse fra det offentlige. Under en samtale med Tor Ivar Eikaas (rådgiver i kunnskapskontoret NorCore og tidligere NCP for H2020) i Brussel, påpeker han at de pågående EU-programmene retter seg sterkere mot det offentlige og passer særlig godt for norske kommuner. Deltakelse fra det offentlige har i vesentlige grad en høyere suksessrate enn andre prosjekter med deltakelse fra Norge.

I 2010 gav KS ut en rapport om kommuners bevissthet rundt EU-program og Forskningsrådet. Rapporten avdekket at så å si ingen kommuner hadde noen som helst forhold til Forskningsrådet (NFR). De hadde i realiteten ikke et eneste berøringspunkt med den desidert største pengesekken for forskning og innovasjon i Norge. Dette er en trend som forhåpentligvis er i ferd med å snu. – Det er ingen tvil om at det er behov for et taktskifte for forsknings- og innovasjonsinnsatsen i og for offentlig sektor og vi er glad for å lansere vår nye strategi for innovasjon i offentlig sektor, sa John-Arne Røttingen, adm. dir. i Forskningsrådet forrige uke. Strategien kommer i rett tid, da den pågående kommune- og regionreform konstruerer nye kommuner og regioner med vesentlig større areal og ikke minst antall mennesker enn før.

Dersom større regioner får flere ansvarsområder og oppgaver, men tilnærmet de samme inntektene og ressursene som de nåværende fylkeskommunene – vil de trolig kunne jobbe mer systematisk både internt og eksternt. Med mer ressurser i form av personer og større kompetansemiljø (ved rådgivere i større enheter) vil internasjonalt arbeid ha mulighet til å spille en mer sentral rolle i regionens oppgaveløsning, samt mobilisering, deltagelse og politikk-påvirkning – både nasjonalt og i Europa. Det sier Østlandssamarbeidet i sin rapport angående regionreformen. Dette er forventede konsekvenser for regionene. Det vil si at regionene vil kunne arbeide mer konstruktiv, samhandle bedre og være mer grenseoverskridende.

Konsekvensen for kommunene er dessverre ikke vurdert i dette notatet, men det vil naturlig nok svekke den ikke lovpålagte rådgiver- og informasjons rollen som de få EU-rådgiverne har påtatt seg ovenfor kommunene i sitt fylke da samme ressurser skal fordeles i større regioner.

Det er dessverre et sprik mellom bevisstheten hos administrasjonen i kommunene og det nasjonale initiativ fra Forskningsrådet angående strategi og deltakelse fra kommunene. Forskningsrådet ser foreløpig ut til å ha nok med å tilrettelegge for de store universitetene, forskingsinstitusjonene og de største bedriftene vedrørende prosjekter. KS har gode initiativ, men mangler kanskje «genet» eller mandatet for å selge inn bevissthet rundt kommunal deltakelse. På samme tid sitter rådmennene i kommunene med forutinntatt holdninger om rigide rapporteringssystemer for prosjektene og vidløftig styring av konsortia. Dette spriket bør raskt tettes.

Kommunal administrasjon tar ikke inn over seg nasjonale og internasjonale føringer angående innovative offentlige anskaffelser, samt at forskning og innovasjon er en del av virkemidlene som legges til rette for at samfunns-floken skal kunne løses. Innovasjon Norge, Forskingsrådet og Difi legger opp til at Forskning og Utvikling skal resultere i både riktig kunnskap, men også de riktige anskaffeøsene for kommunene i fremtiden. EU sitt rammeprogram Horisont 2020, så vel som norske utlysninger gjennom FORKOMMUNE, regionale forskningsfond, IKT+, HelseVel også videre, er initiativ som de harmoniserer for å senke terskelen mellom norsk og internasjonal deltakelse i prosjekter.

Bevisstheten rundt EU prosjekter og de regionale forskningsfondene bør styrkes i kommunene om de ikke skal ramle baklengs inn i fremtiden. Et av de viktigste argumentene for EU med å utløse innovasjonsmidler er jo å fjerne risikoen ved at det offentlige skal bære tyngden av de usikre utgiftene. Det er vesentlig å forstå hvordan både kostnader og nytte knyttet til innovasjon i offentlig sektor oppstår i et samspill mellom private leverandører og implementerende offentlige aktører.

Kommunene bør være med å fylle dette handlingsrommet som EU, Forskningsrådet, Difi og Innovasjons Norge skaper. I dette rommet skal fremtidens løsninger for kommunene til dels formes og finansieres.

I Forskningsrådets strategi for innovasjon i det offentlige står det; at de vil utvikle gode sprednings og oppskaleringsmekanismer for innovasjon og legge til rette for formidling og deling av kunnskap om resultater av og erfaringer med innovasjon. En del av dette målet er allerede oppfylt gjennom KS og kommunenes initiativ med www.kominn.no som er delingsplattformen for innovasjon i det offentlige.

Forskningsrådet vil også arbeide for; at rådgivning, veiledning og finansielle støtteordninger er brukervennlige. Her er det langt igjen om vi benytter kommunenes egen oppfatning av deltakelse i internasjonale prosjekter. Å finne frem i jungelen av utlysninger, søknadsprosess og fokus på impact for de ulike programmene er forsatt utfordrende.

Derfor håper jeg at Forskningsrådet og KS kan være med på et tydelig initiativ for å hjelpe kommunene. Hva med f.eks å lansere den digitale EUnike (som betyr; god seier)? Et hjelpemiddel for å oppnå suksess fra ide til søknadskriving for ditt prosjekt. En digital veiviser som kan ta «grovarbeidet» for deg. Det ville være et riktig steg for å gjøre veiledningen både tilgjengelig og brukervennlig.