Innovasjon Kommune

Hvem finansierer offentlig innovasjon?

Innovasjons-barometeret, som ble presentert hos KS tirsdag denne uken, er en undersøkelse av innovasjon på kommunale arbeidsplasser innenfor sektorene helse og omsorg, samt oppvekst og utdanning. 1786 enhetsledere i kommunale virksomheter har svart. Åtte av ti arbeidsplasser innenfor oppvekst og utdanning har innført innovasjoner, mot syv av ti i helse- og omsorgssektoren. Tilsvarende undersøkelse gjort blant rådmennene er ikke enda blitt publisert.

– Fremover må kommunal sektor løse flere oppgaver med mindre ressurser. Da er det viktig at sektoren sprer kunnskap om nye løsninger slik at kommuner og fylkeskommuner slipper å finne opp hjulet på nytt og unngår å gjøre feil som andre har gjort, sier Gunn Marit Helgesen styrelederen i KS.

Den faktor som hemmer innovasjon i størst grad er begrensningen i økonomisk finansiering, forteller undersøkelsen. 57% av norske og 63% av danske innovasjoner er fullstendig betalt av den samme kommunale kassen som sørger for å yte de lovpålagte tjenestene for sine innbyggere. I praksis vil det si at 6 av 10 innovasjoner finansieres over kommunens egne budsjetter og kan i verste fall gå utover de tjenestene som utføres til daglig på kort sikt.

Når det er sagt viser også barometeret at en av tre mener trange økonomiske rammer hemmer innovasjoner, samtidig som en av fem nettopp mener dette fremmer innovasjon. Økonomi kan i så måte være et tveegget sverd. «Nød lærer naken kvinne å spinne» er en norsk variant av det engelske ordtaket «Necessity is the mother of invention». Det lar tankene falle på at de vanskelige oppgavene ofte motiverer til nyvinninger med formål å redusere utfordringene man befinner seg i.

Alle som har erfart mangelen på ressurser, noe de fleste i helse og utdanning opplever daglig, vet at denne tilstanden tærer på hverdagen. På den annen side finnes noen uforløste virkemiddel som kan avhjelpe denne «nøden» i kommunal sektor. Innovasjons-barometret avdekker i den forbindelse noen overraskende momenter.

Som artikkelbildet ovenfor viser, er midler fra andre kilder som for eksempel Forskningsrådet, fylkene, Innovasjon Norge eller Regionale forskningsfond i svært liten grad representert med innovasjonene som kommunal sektor fremdriver. I tillegg kan man utfra tallmaterialet registrere at mindre en 1% av alle innovasjonene er støttet av EU-midler i en eller annen form. Faktum er at andelen er så liten at den knapt kan registreres på grafen til KS. Dette er tall som samsvarer med KS sine tidligere undersøkelse om kommuners berøringspunkter med det norske Forskningsråd. Her var også konklusjonen skremmende nær null.

Dette kan være en av årsakene til at vi i Norge har en vesentlig høyere hyppighet av kopiering av innovasjoner, enn Danmark. På en forenklet måte kan man vel si at kopiering er en «billigere» måte å utføre innovasjon på. Det er overhode ikke galt at dette er en av metodene den «nøgne kvinne» overlever på, men det vil kanskje medføre at de litt større overordnede og komplekse utfordringene kommunene har, kanskje ikke blir løst på den optimale måten. Prognoser viser at det er komplekse oppgaver som ligger foran kommunene. Tyngre og flere oppgaver hviler på stadig færre hender. Det er antatt at kommunene også vil måtte ta mer av ansvaret etter regjeringens kommune- og regionreform. Transport, miljø og demokratiutvikling er utfordringer som kan være i behov av stimuleringsmidler fra andre hold enn utelukkende vår slunkne kommunekasse i fremtiden.

Derfor er det på tide at den kommunale sektor med KS som en fanebærer, løfter sine medlemmers innovasjoner inn i et internasjonalt miljø. Bygg nettverk med andre tilsvarende lokale myndigheter i andre land, og la seg inspirere av innovasjoner ute i verden. Kommunene bør også delta på utlysninger under EU’s sektorprogram, som har uttalte mål om å involvere offentlig sektor i sterkere grad.

Virkemidlet EU benytter for å løse Europas samfunnsutfordringer på, er nettopp klingende mynt, med andre ord euro. I løpet av våren kommer regjeringen med en ny strategi angående Norges forhold til Europa. Det forundrer meg ikke om at vårt EØS medlemskap gjør at statsminister Erna Solberg ønsker å hente flere av disse midlene tilbake til norsk kommuneøkonomi. Kommunene bør forberede seg på å utvikle, dele og spre sammen med Europa!