EU kommisjonen Regjeringen

Norge ikke lengre en underlig gråsprengt en; i Europa-sammenheng

I et nasjonalromantisk grønt mai, med flaggdager tette som takten til øvede korpsmusikere, dristet Ine Eriksen Søreide seg på spørsmål om Norges forhold til Europa. Utenriksministeren innledet Civita sitt frokostmøte med en skinnende ny presentasjon av regjeringens EU-strategi for perioden 2018 – 2021. Her presenterte hun en kortversjon med fire punkter for satsingsområder for Europa-samarbeidet:

  1. Et trygt Europa (arbeide med å senke truslene innenfra og utenfra og bygge ned konfliktnivåene)
  2. Et fritt Europa (trygt forankret i frihet og demokrati)
  3. Et økonomisk sterk Europa (bygge bærekraftige velferdssamfunn, og benytte EØS avtalen som inngang til markedet)
  4. Et ansvarlig Europa (samarbeid for å unngå proteksjonisme og arbeide sammen for å løse utfordringene ved klima/energi, forsvar/sikkerhet, migrasjon og arbeids-kriminalitet)

Strategien varsler ingen dramatiske endringer eller noe urolig vær, men kan mest minne om en disposisjon for en ny nasjonalsang. Den trigger heller ikke til en umiddelbar EU-omkamp, men som NUPI-direktør Ulf Sverdrup sier i sin kommentar; regjeringen endrer nå sin narrativ. Tidligere har den klassiske fortellingen om Norge og Europa vært tilpassing. Vi har gjennom årene blitt forsøkt tvunget til å følge EU i vår politikk og fordeling. EØS narrativ’en begynner, ifølge NUPI-direktøren å bli relativt slitt. Historien regjeringen ønsker å fortelle i dag, handler om aktiv beskyttelse av hele Europa, gjennom utfordringer med migrasjon, klima, og arbeidskriminalitet. Tiden er forbi hvor vi tenker på oss selv som «en underlig gråsprengt en på den ydderste nøgne Ø!» I dag er vi heller en god deltaker og en sterk strategisk partner i Europa-samarbeidet. Terje Vigen har tatt opp kampen og allerede kommet hjem fra Europa med sine tønner korn.

Norge henter mer penger enn noen gang fra de store fondene for forskning og innovasjon i EU. Forskning og innovasjons-delen av samarbeidet godt nytt. Programmene som Norge aktiv har fått deltatt i gjennom EØS avtalen, har på en måte vært en katalysator for denne endring av narrativ. Vi er blitt likestilte partnere og deltakere i en mengde utlysninger. Vi forsker mer enn før, samarbeider med stadig flere aktører fra det offentlige, akademi og næringslivet enn noensinne – i en mengde ulike land. Forrige uke nådde vi en milepæl da statsminister Erna Solberg offentliggjorde, at vi hadde nådd 2% målet for retur våre EØS investeringer gjennom vår deltakelse i sektorprogrammene.

Derfor er det ikke overraskende at det eneste målet som Eriksen Søreide konkretiserte i frokostmøtet var: Vi øker midlene tilgjengelig for forskning i Europa. Det er tydelig at modellen for samarbeid innen forskning og innovasjon med Europeiske land forsatt har en prioritet! Da legger strategien opp til at vi kan ta årene fatt –  og ro til Europa i våryr stemning.