EU kommisjonen Horisont 2020 Innovasjon Tilskudd

Oppdragsbasert innovasjon; Hva innebærer det under Horizon Europe (FP9) 2021-2027?

Det neste europeiske vitenskaps- og forskningsprogrammet, kjent som Horizon Europe, er utformet for å knytte sammen mennesker til prestasjoner finansiert av deres egne skattepenger, og for å løse utfordringene med finansiering av innovasjon, ifølge Carlos Moedas, som er EU-kommissær for forskning, vitenskap og innovasjon. Planene for Horizon Europe betyr en forlengelse av Horizon 2020, men det er også noen nye elementer som for eksempel etableringen av det Europeisk Innovasjons-rådet (European Innovation Concil) for å fremme innovasjon og innføring av oppdragsbasert (mission) forskning.

I utgangspunktet er det to ting som endrer seg i følge Moedas; Det første er måten vi finansierer innovasjon på. Det er noe vi ikke har gjort så bra tidligere. Vi har snakket med entreprenører og de som har kommet til oss og sagt; Hør, måten dere ser på innovasjon er fra toppen og ned. Dere forteller oss hva vi skal gjøre, men det er ikke dette innovasjon handler om, det handler om å fortelle dere hva vi skal gjøre. Det Europeiske Innovasjons-rådet skal se innovasjon på den andre måten – fra bunnen opp (bottom-up). Vi ønsker å være nær entreprenørene, vi ønsker å veilede dem, og vi skal være mer enn bare finansiering. Vi har ønske om å følge opp hva de gjør, om å gi dem den informasjon de trenger. 

Det andre som er i endring er tanken om å knytte det vi gjør til mennesker. Ideen om oppdragene (missions), som kommer fra økonomen Mariana Mazzucato, er å skape metoder for å kommunisere bedre til folket hva som faktisk gjøres i Europa gjennom forskning og utvikling. I stedet for å si at vi skal kartlegge hjernen, så kan vi si at vårt oppdrag er å kurere sykdommer som Alzheimers eller demens, eller at vi skal gjøre noe for folk som ikke skal dø av kreft, og folk vil forstå bedre hva vi gjør.

Det er veldig vanskelig å avgjøre i dag hvilke oppdrag som skal utføres i 2021 til 2027, sier Moedas, så det vi gjorde ble å ta et utvalg tema som vil være kriteriene for å velge ut disse oppdragene.Vår idé er å skape en oversikt over oppdrag basert på 10-15 personer som kommer fra medlemsstatene, fra interessentgruppene, fra eksperter, og dermed gi et utvalg kriterier de vil kunne bestemme seg for. Moedas mener det er viktig å fortelle at Horizon Europe ikke bare handler om oppdrag. Oppdragene er en del og skal på en måte knytte Horizon Europe sammen med menneskene. At vil ikke handle om oppdrag. EU kommisjonen vil fortsatt ha med seg navnet Horizon og mener det er en god merkevare. Navnet har begynt å få en viss klang og fronter Europas merkevare godt; sier kommisjonæren for forskning og utvikling. Modeas har byttet ut 2020 med Europa, fordi Asia eller Afrika ikke forbinder programmet umiddelbart med Europa.

100 milliarder euro i løpet av en sjuårsperiode er betydelig sum og det desidert største innovasjonsmuskelen i verden. Horizion Europe deler opp satsingen i 3 ulike pilarer. Først den åpne forskningsdelen med 25,8 milliarder euro som støtter grensesprengende forskningsprosjekter. De blir definert og drevet av forskere selv gjennom Det europeiske forskningsrådet ved stipendier og utvekslinger av forskere gjennom Marie Sklodowska-Curie Actions og investeringer  i verdensklasse på nye infrastrukturer for forsking.

Den andre pilaren er den globale utfordringen og den industriell kompetanse som utgjør 52,7 milliarder euro og støtter forskning direkte knyttet til samfunnsmessige utfordringer som skal styrke teknologisk og industriell kapasitet og sette EU-oppdrag opp med ambisiøse mål for å takle våre største utfordringer. Det omfatter også aktiviteter som følges opp av Joint Research Centre (2,2 mrd. Euro) som støtter EU og nasjonal politikkutforming med uavhengig vitenskapelig dokumentasjon og støtte.

Den siste pilaren er åpen Innovasjonspilaren med tilsammen 13,5 milliarder euro og har til hensikt å gjøre Europa til en pådriver for markedsledende innovasjon via det Europeiske Innovasjons-rådet (European Innovation Council). Det skal bidra med å utvikle det overordnede europeiske innovasjonslandskapet, blant annet ved å styrke det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT) for å fremme integrering av næringslivet, forskning, høyere utdanning og entreprenørskap.

Deling av denne gode kunnskapen blir verdsatt enda høyere og kommisjonene setter av større beløp til nettopp denne aktivitet. Den skal være grunnvollen som de andre pilarene skal stå på. Åpenhet og delekulturen har nådd Europa også. Det er ingen grunn til at kommuner ikke skal kunne være med på å formidle sine oppdrag og få internasjonal drahjelp til å fullføre sine månelandinger i den neste perioden. Det er de lokale myndigheter som ofte sitter på de største utfordringene, men dessverre ikke på kunnskapen og nettverkene for de store programmene som EU har utlyst. Det neste rammeprogrammet FP9 vil sannsynligvis være med på å snu denne trenden.