Kommune Smart City

Smartby-utviklingen i Norge henger etter

I følge rapporten «Mapping Smart Cities in the EU» som  kom for noen år siden lå de største byene i Norge etter sammenlignbare steder i EU-sonen. Smarte byer Norge-nettverket fremholdt inntil nylig at vi ligger to år bak resten, men i den siste tiden har de revurdert og konkludert på nytt, at vi faktisk ligger 3 år bak Europa i rigging, bevisstgjøring og arbeid med Smartby konsepter. Det er urovekkende da limet i en smartby er omfanget av digital informasjon og teknologi som benyttes for å forbedre tjenestene i smarte byer og samfunn, og dette er i stadig forandring. Men nå kommer heldigvis Stavanger, Oslo og Trondheim raskt opp på siden pga sterk finansiering gjennom EU midler. Men vil de fleste norske kommuner henge med i fremtiden?

Fra tiltak til helhetlig Smartby-strategi?

Det finnes to alternativ for å beskrive Smart City suksesser, den første defineres som vellykkede tiltak, ifølge EU rapporten: Det er prosjekter som gir målbare indikatorer, skaper bred interesse, har klart uttalte politiske mål og produserer konkrete løsninger/outcome som kan kopieres eller skaleres opp. Det andre er vellykkede byer: som har hensiktsmessig og helhetlig mål (tilpasset EU 2020 strategier eller andre aktuelle mål, f.eks FN bærekraftsmål),  som møter en blanding av politiske og administrative målsetninger og egenskaper, samt har en gjennomtenkt bred portefølje av prosjekter. Til slutt deltar disse vellykkede byene aktivt i Smart City-nettverk.

Det finnes mange variasjoner av smarte byer, både i størrelse og typer. Det er nok fordi mange ideer rundt Smart City er relativt ferske, under stadig forandring og at konseptene favner bredt. Alle byer har en unik historiske utvikling,  dagens utvikling, og fremtidig dynamikk. De byene som kaller seg smarte, eller blir kalt det av andre, varierer enormt. Utviklingen av Smart City konseptet blir formet av en kompleks miks av teknologi, sosiale og økonomiske faktorer, governance, politikk og forretningsdrivere. Derfor vil implementeringen av et Smart City konsept følgelig variere avhengig av de ulike byers spesifikke målsetninger, finansiering og omfang.

Tre faktorer som påvirker graden av vellykkede Smart City

Informasjonen fra nesten 500 byer i Europa som EU har samlet, avdekker også at det finnes tre sterke drivere for å oppnå suksess i et arbeid med Smart City:

  1. Visjon. Det klart at inkludering og deltakelse er viktige kriterier for Smart City programmene for å unngå en polarisering mellom den urbane elite og de områder med lavere inntekter. Så det å ha en fremtids visjon for hvilket samfunn man ønsker å bygge er avgjørende.
  2. Menneskene. Studien avdekker også at inspirerende ledere (city champions, med andre ord ildsjeler) står bak en mengde suksessfylte initiativ. Menneskene må bli utrustet gjennom aktiv deltakelse for å skape en følelse av eierskap og forpliktelse. Det blir dermed viktig å skape deltakende miljø gjennom å fasiliteter og stimulere til aktivt næringsliv, offentlig sektor og bred innbygger involvering.
  3. Prosessen. Den tredje faktoren er å styrke selve prosessen ved å opprette et sentralt kontor som opptrer som et nav for Smart City. Det er avgjørende at kontoret kan dra inn ulike interessenter og tillater seg å koordinere ideer, prosjekter, interessenter og bidragsytere.

Mens du venter på at din kommune rigger en Smartby kommune og bestemmer seg om de vil begrense utviklingen til enkeltstående tiltak, i stede for en Smartby-strategi, benytt gjerne tiden til å se den interessante dokumentaren fra National Geographic om smartbyen San Diego.