Innovasjon Kommune Smart City

Smarte kommuner fordi de vil det, ikke fordi de må

Statsminister Erna Solberg litt uklar og i skyggen av Oslo kommunes egen TimRådhuset i Oslo var onsdag fullt av noen prominente, men ikke minst mange smarte mennesker da konsulentselskapet Rambøll presenterte sin rapport «IT i praksis – smarte og bærekraftige byer» sammen med IKT Norge og Visma. Statsminister Erna Solberg gjorde stas på arrangementet som ble avsluttet med en paneldebatt med administrerende direktør Bernt Reitan Jenssen i Ruter, rådmann Arne Ingebrigtsen i Kristiansund kommune, Ove Fredheim i Telenor Norge, Runa Haug Khoury i Bellona og administrerende direktør Heidi Austlid i IKT-Norge.

Smarte fordi vi vil – ikke fordi vi må det. Det er kanskje et overraskende trekk at driveren for dagens Smartby ikke først tvinges fram gjennom urbanisering, klimautfordringer eller digitalisering, men det faktum at de faktisk ønsker denne utviklingen selv. Dette på samme tid som kommunene signaliserer at flere ønsker å bygge sin fremtidige kommuneplan på FN’s 17 bærekraftsmål og frivillig implementere disse. Innbyggerne vil ha mindre trafikk, grønnere areal, samt arbeid og fritidsaktiviteter nærmere sine egne hjem.  Dette er ikke en trend forbeholdt Norge, men det er en utvikling vi også ser ute i Europa. Den første smartbyen var teknologidrevet og skulle «pushe» løsninger fra teknologibransjen som det mer eller mindre var et behov for. Så har den etterhvert beveget seg over til å drives frem av det offentlige som kjøper av løsninger de selv mente ville revolusjonere driften.

Rapporten viser nå at en innbyggerdrevet visjon for smartere og bærekraftige byer nå presser seg frem. Bernt Reitan Jensen fra Ruter bekrefter utviklingen og refererte til deres skandalesatsing på Flexus til 600 millioner, som var ut-datert og overpriset når det skulle lanseres. Derfor skrotet de hele systemet til fordel for en tjenestedesignet løsning via app. En sømløs utviklet løsning for knappe 20 millioner kroner, som muligens etterhvert også kan belønne den som foretar en enda grønnere reise f.eks til fots. I undersøkelsen oppgir hele 71% av de spurte kommunene at en av grunnene til å satse på Smartby er å opprettholde et attraktivt tjenestetilbud for innbyggeren, så fokus er ikke utelukkende klimaet, ei heller teknologien, men menneskene som skal benytte seg av tjenestene.

Samskaping er smart, men undersøkelsen viser at det er vanskelig å prioritere utvikling fremfor drift når det gjelder de fleste kommuner. 71% av kommunene oppgir at manglende teknologiforståelse er en barrière for arbeidet med Smartby og erkjenner at utvikling fordrer dem til å søke samarbeid med andre aktører gjennom kvadrupel Helix modellen for åpen innovasjon. Dessverre avdekker rapporten at kommunene i liten grad involverer de andre gruppene i aksen for å skape en slik effekt. Bare 8% arbeider aktivt med grunderbedrifter, mens under en fjerdedel samarbeider med næringslivet generelt. Heller ikke forskning og utvikling sammen med akademia er særlig attraktiv for kommunene foreløpig, hele 80% av kommunene deltar i liten eller ingen grad med slike aktiviteter. Andre rapporter viser derimot at de kommuner som koordinerer sin FoU virksomhet innenfor Smartby oppnår lettere suksess i satsingen. Aller dårligst kommer faktisk innbyggerinnvolvering ut, som kun 8% av kommunene gjør i særlig grad. Det betyr at kommunene i praksis forsatt yter løsninger som er de risikerer kun er tilpasset den som tilbyr tjenesten og ikke dem som skal benytte dem.

Et annet interessant trekk ved undersøkelsen er at hele 40% av Smartbytiltakene er eksternt finansiert og at ytterligere 22% har søkt slik finansiering gjennom virkemiddelapparatet. IT i praksis sier de; over flere år har pekt på den samme tendensen; der hvor sentrale myndigheter stiller finansiering og fellesløsninger tilgjengelig er kommunene ivrige til å ta disse i bruk. Rambøll sin rapport savner noen betraktninger om hvordan virkemiddelapparatet stimulerer til økt Smartbysatsing og hvilke penger som gir størst effekt. Den burde gitt mer inngående svar på hvorfor byer som f.eks Stavanger, Oslo og Trondheim kommer som et skudd i denne utviklingen, mens de fleste kommuner ikke engang har samlet seg om en Smartstrategi. Det er et poeng at byene i siget strategisk over lang tid har orientert seg i virkemiddelapparatet både nasjonalt og internasjonalt gjennom f.eks regionalmidler fra EUs fond, og etterhvert endt opp som partnere i flaggskipprosjekter under Horisont 2020 med flere titalls millioner til disposisjon.

Spørsmålet blir om byene som mottar sterk ekstern støtte vil ha et uforpliktende ansvar å dra med seg kommuner som ikke har slike tilgjengelige midler? Eller bør det nasjonale virkemiddelapparatet ta ansvar for slike partnerskap gjennom stimuleringsmidler? Innovasjon Norge prøver nå å starte opp et nettverk av de 10 største byene i Norge, men det gjenstår å se effekten av dette for de kommunene som holdes utenfor. Bergen kommune har imidlertid invitert de omkringliggende kommunene til å sitte i fagmiljøer sammen med dem og stimulere hverandre til utvikling og vekst for hele regionen, fortalte statsministeren. Derfor burde finansieringen av konkrete Smartbytiltak vært avdekket i rapporten og satt i et system til nytte for kommuner som ønsker å være med i dragsuget av utviklingen til de som får økonomisk backing.

Undersøkelsen kunne også tatt i betraktning at mange flere kommuner enn de 51 som ble spurt (på bakgrunn av egne strategier), har enkeltstående Smartbytiltak som de ikke har i et helhetlig konsept. Det ville kanskje ha nyansert resultatene og gitt et bredere utvalg kommuner for å sin noe om den virkelige ståa. EU kommisjonen har i mange år publisert resultater på Smartbyforskning og kommet frem til flere grader av utvikling, samt standarder for hvordan definere ulike nivåer av denne utviklingen og ikke minst indikatorer for å måle effekten av smartbytiltak. Dette burde kanskje vært i bakhodet når undersøkelsen ble gjennomført.

Så da gjenstår det å se om Rambølls anbefalinger for videre satsing av Smartby i kommunal regi vil gi dem fremtidige oppdrag. De gir iallefall med bakgrunn i undersøkelsen og det de selv beskriver som; våre erfaringer med byutvikling og offentlig digitalisering, følgende fire råd: Lag en strategi, forankre strategien politisk, skap arenaer for samskaping og ikke minst utvikle og sikre plattformen når det gjelder data- og informasjonsforvaltning. Rådene er gode, men jeg vil driste meg til å føye noen få punkter til lista og anbefale følgende:

  1. Skap en sterk ledelsesforankring og strategi – fokus på smart governance
  2. Forplikt dere på å måle og rapportere bærekraft eksternt – f.eks. FN eller Covenant of Mayors
  3. Koordiner FoUI, internasjonalisering og Smartbyvirksomhet – gjennom egen koordinator. Samt samle og spre eksisterende smartbytiltak 
  4. Delta i nettverk og rigg innovasjonssystemer – funksjonelt og geografisk, orientert mot næringsliv, startups ol.
  5. Lag innbyggertorg med tilgang til f.ek FabLAbs (3D printer osv.) – fokus på tjenestedesign 
  6. Opprett gratis offentlige høyhastighetsnett – åpent for alle som f.eks Wifi4EU utlyser
  7. Prioriter varetransport og kollektivsystemer – med fokus på «The last mile»
  8. Åpne opp data og koder for gjenbruk – tilgjengelig gjør f.eks gjennom Open and agile smart cities i Norge Urbalurba