EU kommisjonen Kommune Smart City

Hva er beste praksis i arbeidet med Smartby? – Smartby del 2

Rapporten «Mapping Smart Cities in the EU» ble bestilt for å frembringe bakgrunnsinformasjon og råd om Smarte byer i den Europeiske Union og gi forklaring på hvordan eksisterende mekanismene fungerer. I dette arbeidet ble en definisjon av Smarte byer etablert og dermed kunne byene i Europa som passet inn under denne definisjonen kartlagt. En analyse av strategien EU 2020 har for Smartbyinitiativ, viser på tross av et tidlig stadium i smartbyutviklingen, at målsettingene må bli enda mer eksplisitte, godt definert og klart adressert de lokale myndigheters byutvikling og innovasjonsstrategier for å bli en suksess. Rapporten er bestilt av ITRE, the European Parliament’s Industry Research and Energy Committee, for å legge til rette for en kobling til the European Innovation Partnership for Smart Cities and Communities. Les rapporten her:[1]

[1] http://www.europarl.europa.eu/RegData/etudes/etudes/join/2014/507480/IPOL-ITRE_ET(2014)507480_EN.pdf

På basis av gjennomgående analyser av casestudier har man funnet disse nøklene for god praksis ved implementering av en Smartby:

Ha en godt fundert visjon:

  • Oppnå raske løsninger i starten. Innenfor et Smartby program er teknologisk avanserte prosjekter svært attraktive, men i innføringsfasen må programansvarlige sikte inn lavt hengende mål først for å oppnå raske resultater.
  • Inkludering. Det er langt flere sider av en attraktiv, bærekraftig og konkurransedyktig by, enn de som reflekteres i EUs strategier. En bekymring er polariseringen mellom lønnseliten og de med lavere inntekt, slik den har blitt identifisert under implementering av Smartby som «creative class struggle». Inkludering og deltakelse fremstår som viktige mål for en suksessfull Smartby og berører alle innbyggere, gamle så vel som unge.

Involver menneskene:

  • Skap smarte godt utrustede innbyggere gjennom aktiv deltakelse. Brukerorienterte og bottom-up initiativ er viktige.
  • Crowdfunding (folkefinansiering). Det er en metode som kan være en suksess for utvikling av støtte og forpliktelser i lokalsamfunnet.
  • City champion/ildsjeler. Inspirerte ledere er i sentrum for mange suksessfylte initiativ. De kan finnes i administrasjonen så vel som på gata.
  • Helhetlig deltakende tilnærming. Et viktig element for suksess er en tilnærming som grunnleggende består av samarbeid, samskaping og medutvikling av Smartby initiativ.

Kjør en god prosess:

  • Opprett et dedikert og godt utrustet Smartbykontor. Smartbyløsninger er i de fleste tilfeller tverrsektorielle innovasjoner. Innovative konsepter krever flere interessenter og et sentralt kontor kan agere som en mellommann for ideer, mennesker og prosesser. Dette kontoret må også kunne kommunisere ut en klar visjon, men på samme tid bryte det ned i fruktbare partnerskap.
  • Åpne data. All offentlig informasjon må kunne gjøres åpen for å bidra til effektiv utvikling av Smartby. Det kan også gi stor grad av positiv økonomisk effekt.
  • Lokal koordinering og variasjon. Innholdet i prosjekter kan variere fra by til by, men ulikheter innenfor byen kan også være viktig for å ta opp i seg Smartbyløsninger. Nært samarbeid med sluttbruker og lokale interessenter er nødvendig for å identifisere løsninger som takler virkelige utfordringer.
  • Lær og spre gjennom nettverk og Living Labs. Del kunnskap og erfaringer, suksesser og god praksis mellom byer kan gi en spirende Smartby en fremragende start. Moderne Living Labs støtter åpen innovasjon, samskaping, og felles utvikling og bør resultere i åpen spredning gjennom internasjonale nettverk til andre byer.

European Innovation Partnership on Smart Cities and Communities EIP-SCC er et initiativ som stadig flere byer og samfunn støtter seg til. Dette europeiske innovasjons partnerskapet for smarte byer og fellesskap (EIP-SCC) er en stor «markedsplass» som støttes av EU-kommisjonen og forener byer, industri, små og mellomstore bedrifter, investorer, forskere og ulike smartebyaktører. Det fungerer som en klynge av partnere som forplikter seg til å jobbe med spesifikke problemstillinger knyttet til smarte byer ved å dele kunnskap og kompetanse med alle sine samarbeidspartnere. Smartbyprosjekter er en svært vanlig måte å organisere byer på tvers av hverandre og er ofte finansiert av EU-budsjetter, regionalt eller over nasjonale budsjetter. Dette initiativet kobler finansiering gjennom Horisont 2020 slik at Norge gjennom EØS-avtalen også kan delta.

Innovasjonspartnerskapene bygger på eksisterende strategier og virkemidler med mål om å koordinere og komplimentere allerede pågående aktivitet. Det er identifisert fem fokusområder, der smarte byer og samfunn er ett. Innenfor smarte byer er energi, transport og IKT sentrale stikkord. Det er ikke egen finansiering knyttet til EIP, men det gjøres tette koplinger til bl.a. Horisont 2020.

EIP-SCC har analysert potensialet for en fullskala utrulling av løsninger for smarte byer og samfunn. Her har de undersøkt innbyggere, myndigheter og lokale bedrifter sin rolle for å skape en bærekraftig og integrert smartbyutvikling. Rapporten publiserer noen kjøreregler for å sikre en bærekraftig utvikling av et smartere samfunn. Noen grunnregler er:[1]

  1. Erkjenn at dine innbyggere vet mer enn deg. En engasjere deg i en oppriktig dialog om hva som skal gjøres og hvordan.
  2. Ikke skill design- og utviklingsprosessen. Den er ett. Utvikle dine prototyper tidlig og vær raskt ute. Samskap med interessentene og sluttbrukeren. Gjenta prosessen flere ganger og vær forberedt på å måtte starte på nytt.
  3. Omfavn selvledelse og samfunnsinitiativ, men bidra til å gjøre resultatene bærekraftige og skalerbare.
  4. Vit hva du snakker om når kommer til teknologi. Hvis du anskaffer en plattform, et produkt eller en tjeneste sørg for at du har dem som utvikler det i anskaffelses-teamet.
  5. Ha bindende beslutninger på lavest mulig nivå og aktivt fremsnakke selvledelse.
  6. Favoriser de løse koblingene og de mindre systemene fremfor mastodontene og bruk predefinerte standarder for å sette sammen delene.
  7. For å bygge tillit trenger du å bygge systemer basert på åpenhet og gjennomsiktig data. Vær åpen for mulighetene åpen data gir, hvem som har tilgang, og la folket alltid ha kontroll over sine egne data.
  8. Gjenbruk eksisterende løsninger og designe dine egne tillegg for at de kan benyttes på nytt igjen. Bruk åpent innhold, åpen kildekode og åpne data.

Les hele rapporten her:

[1] https://ec.europa.eu/energy/sites/ener/files/documents/d2_final_report_v3.0_no_annex_iv.pdf