Kommune Smart City

Hva er en Smartby?

Smart City, eller Smartby, er ifølge Smart Innovation Norway[1], et begrep som i dag brukes over hele verden og som forklarer hvordan byer og samfunn skal utvikles til å bli bærekraftige og fremtidsrettet der både økonomiske, sosiale og miljømessige verdier gjennomsyrer alt vi gjør og skaper. Det betyr at kommunen bygger samfunnet gjennom å benytte bærekraftige ressurser effektivt. I takt med urbanisering og en stadig økende befolkning, går den teknologiske utviklingen hurtig fremover. Noen av de store trendene som Big Data, Internet of Things, IKT og digitalisering ønsker å bygge fremtidens samfunn. Flere kommuner vedtar at FNs bærekraftsmål skal ligge til grunn for den nye kommuneplanen og setter dermed listen for deltakelse i den fremtidsrettede tankemåten som smarte byer representerer.

Hensikten med smart og bærekraftig teknologi er at den skal skape nye muligheter for yte bedre tjenester til innbyggerne. De fleste kommuner produserer store mengder data som kan gi nyttig informasjon og fortelle om ulike mønster og infrastruktur som kan benyttes til utvikling av fremtidens smartby. Smart infrastruktur ved bygg, vann, energi, helse, governance[2] og mobilitet kan fremme løsninger gjennom integrering, eksternt samarbeid og innbygger-/brukerdrevet innovasjon.

Kommunene kan jobbe med smarte byer for å nå FN bærekraftsmål mot 2030, og ikke minst skape økonomisk vekst og øke velferden hos innbyggerne. Det skjer i dag ved et Quadruple Helix-tankesett, som aktivt skaper samarbeid mellom akademia, offentlig sektor, næringsliv og innbyggere. Mange kommuner har med sin innovasjonsstrategi også innlemmet Pentahelixen – de sosiale entreprenørene i sin modell.

– Vår definisjon av en smart by er en by som bruker digital teknologi og innovative metoder for å gjøre livet bedre for innbyggerne, og driften av byen mer produktiv, forklarer Gard Jenssen, som er en av gründerne bak nettverket Smarte Byer Norge.

Hva er en Smartby?

Det som gjør en by eller et samfunn til et Smart-samfunn er mengden av IKT man bruker til å optimalisere effekten og gjennomføringen av de nødvendige prosessene, aktivitetene og tjenestene i smartøkosystemet. Denne optimaliseringen fås vanligvis ved å knytte sammen ulike elementer og aktører til et sømløst, interaktivt og intelligent samspill. Derfor vil et smartsamfunn alltid innebære gode innovasjonssystemer og digitale/analoge infrastrukturer. Konseptet med en Smartby kan betraktes som en anerkjennelse av den stadig voksende og massive mengden med informasjon som skal til for å forbedre byens konkurranseevne, samt sikre en mer bærekraftig fremtid på tvers av alle ulike nettverk av mennesker, bedrifter, teknologier, infrastruktur, forbruk, energi og byrom. I en smart by er disse nettverkene koblet sammen, og støtter en mating av hverandre på en god måte, sier Smarte byer Norge.[3]

Teknologien og datainnsamlingen som brukes for å definere en Smartby bør være i stand til å:[4]

  1. Kontinuerlig samle, analysere og distribuere data om byen for å optimalisere effektiviteten i arbeidet med sin konkurranseevne og bærekraft.
  2. Kommunisere og dele denne informasjonen rundt om i byen ved hjelp av definerte standarder (som for eksempel api’er og plattformer for åpne data) slik at den lett kan brukes og implementeres på nytt.
  3. Handle multifunksjonelt og gi løsninger på flere problemer fra en levende byperspektiv.

En viktig men ofte oversett dimensjon av Smartbykonseptet er de ulike funksjonelle og geografiske nettverkene.[5] Slike nettverk er utenfor umiddelbar kontroll for myndighetene, men muliggjør viktig kommunikasjon innenfor samme region, innenfor samme land og som en del av både europeiske og globale nettverk. Disse innovasjonssystemene er blodomløpet i et smarte byers økosystem og gir næring, ideer og inspirasjon til hele smartbykroppen.

3. generasjon Smartby – fra teknologidrevet til innbyggerdrevet

Over de siste årene har Smartbykonseptet forandret seg fundamentalt med tanke på hvilken tilnærming byene og samfunnene har benyttet seg av for sin urbane forandring. De første årene var den drevet av aktørene som tilbyr teknologi, mens ledere og lokale myndigheter etter hvert forstår at teknologi bare er et virkemiddel for å nå politiske, økonomiske og sosiale mål.

I dag anser Smartbystrateger fortsatt at teknologien kun er en tilbyder, men på samme tid har myndighetene erkjent at «fra toppen og ned»-holdningen eller alene ha en «masterplan» ikke er godt nok for å oppnå suksess i dette arbeidet. Drivere for suksessen er i dag identifisert som samarbeidende og deltakende innbyggerdrevet initiativ. Om en by eller et samfunn ønsker å bli smartere burde de ta tak i behov og utfordringer som forbrukerne, innbyggerne eller arbeidstakere/pendlere, entreprenører, akademia og NGO er opptatt av.[6]

Smartby 1.0 En teknologi sentrert visjon for smartere samfunn anført av teknologiselskapene for å skape effektive og innovasjonsdrevet byer.

Smartby 2.0 En statlig drevet visjon for å utnytte teknologiske løsninger som muliggjør en vesentlig forbedring av livskvalitet.

Smartby 3.0 En innbyggerdrevet eller folkesentrert visjon for smartere byer og samfunn basert på samskaping, for å forbedre livskvaliteten og generere fremgang.

Nasjonal smartbystrategi

Byer rundt om i verden gjennomgår i disse dager to viktige forandringer. For det første vokser de i et raskt tempo. For første gang i historien bor flere av verdens befolkning i byområder, enn på landet. For det andre begynner de å utvikle seg til «smarte byer» og steder som er i stand til å samle og analysere store mengder data for å automatisere prosesser, forbedre servicekvaliteten, ta imot markedssignaler direkte fra brukerne, og dermed ta langt bedre beslutninger. Mens kommunene må håndtere mye av denne forandringen, har regjeringen også en viktig rolle å spille for å akselerere og koordinere utviklingen av smarte byer i Norge. Faktisk vil den langsiktige suksessen til smarte byer sannsynligvis avhenge av om den nasjonale regjeringen støtter deres utvikling, sier The Center for Data Innovation.[7]

I Norge har imidlertid ikke denne erkjennelsen ført til en egen nasjonal strategi for Smartby satsing ennå, men stortingsrepresentantene Per Espen Stoknes, Siri Gåsemyr Staalesen og Torstein Tvedt Solberg mener Norge trenger en nasjonal smartbystrategi og fremmet i mai 2018 et forslag om dette til Stortinget. De forteller at mulighetene for innovasjon, arbeidsplasser og bedre byer for innbyggerne er enorme hvis det satses riktig og tidsnok. Slike initiativer i norske kommuner krever en overordnet nasjonal strategi som kan ramme inn satsingen og tilrettelegge med nødvendige virkemidler og støtteordninger, skriver de i sitt representantforslag til Stortinget. De sier at en smartbystrategi kan gi:[8]

  • Bedre mobilitet og bedre utnyttelse av byrommet gjennom å legge til rette for innfasing av selvkjørende biler eller effektive bildelingsordninger og sensorer som viser hvor det er ledig parkeringsplass, hvor det er kø eller hvor man kan finne nærmeste toalett.
  • Bedre informasjon til innbyggerne, eksempelvis ved dårlig luftkvalitet.
  • Mer effektiv utnyttelse av energi og andre ressurser gjennom sensorer som styrer strømnett og gatelys og overvåker vannforsyning og driften av renovasjon.
  • Bedre beslutninger for byplanlegging.
  • Offentlig, gratis trådløskommunikasjon/WiFi.
  • Åpne og standardiserte data for utviklere og gründere.
  • Bedre og mer effektive helse- og sosialtjenester gjennom teknologi som kobler sammen smarte hjem med smarte byer.

Kommunale smartbystartegier

Flere byer har egen Smartbystrategi forankret i den politiske og administrative ledelsen. Dette fører til en bevisst utvikling av løsninger som tilpasses smartbykonseptet. For eksempel Smarte Gjesdal som bygger på et internasjonalt Smartbykonsept ifølge dem selv. Konseptet handler om å utvikle et lokalsamfunn slik at det skjer økonomisk vekst, samtidig som livskvaliteten til innbyggerne blir bedre. Enkelt sagt beskriver de det som at de gir fra seg noe til de som kommer etter, i bedre stand enn de selv fikk det.  Arbeidet begynte med et konsept for nye Ålgård sentrum. Ålgård skulle bli en grønn, urban, sosial lønnsom og spennende by for innbyggerne, næringsdrivende og tilreisende, ifølge kommunen. Imidlertid har konseptet blitt utvidet til å gjelde langt flere områder.[9]

Det finnes en del kommuner som allerede har utviklet egne strategier for Smartby: Gjesdal, Stavanger, Bodø, Fredrikstad, Sarpsborg, Halden, Oslo, Bergen, Bærum, Trondheim og Kristiansand har alle dokumenter som er forankret for en satsing på smarte samfunn. Ikke alle kan beskrives som fullverdige strategier, men de er alle forankret og det arbeides systematisk med dem i en eller annen form. Fredrikstad kommune har en god organisering og presentasjon av sin strategi og deler tradisjonelt definisjonen av en Smartby i tre hovedpunkter som beskrevet under:[10]

  1. Bærekraft
  • at naturressursene forvaltes på en slik måte at fotavtrykket av bruken har minimale konsekvenser i et globalt perspektiv
  • at løsninger og tjenester er markedsmessige og i stand til å drive og videreutvikle seg selv
  • at menneskene i byen har muligheter for deltakelse, helse og trivsel
  1. Menneskene som er i byen skal oppleve den som enkel, effektiv, fleksibel og innovativ
  2. Byen må kunne tiltrekke seg relevant arbeidskraft og utdanne riktig kompetanse

For å ivareta disse aspektene satser Fredrikstad kommune på to ting:

  • De satser på bærekraft i sin helhet og har det med i alle overordnede prosesser, i vår planlegging og tjenesteutvikling
  • De satser på Smart Fredrikstad, med innovasjon og teknologisk utvikling på en rekke områder, og i den retningen som den overordnede planlegging gir

I Smart Fredrikstad jobber de med infrastrukturer som Smarte Bygg, Smart Vann, Smart Energi, Smart Helse, Smart Governance og Smart Mobilitet. Smart teknologi, integrasjon, samarbeid, medvirkning og innovasjon skal skape bedre tjenester for innbyggere, effektiv og smartere drift av offentlig og privat sektor og sosiale og miljømessige verdier for Fredrikstadsamfunnet. For å bli klassifisert som et «Smart Fredrikstad»-prosjekt, må prosjektet oppfylle minimum to av følgende tre kriterier:[11]

  1. Teknologi vil være en av de viktigste driverne for å etablere en Smart by. Ved hjelp av teknologi kan vi forenkle og forbedre tjenester og løsninger. Innovasjon vil være sentralt i utviklingen av Smart Fredrikstad.
  2. Prosjektene involverer ulike typer samarbeid og ulike aktører. Smart Fredrikstad har tilknyttet seg en rekke samarbeidspartnere. I konstellasjoner inngår lokalt- og nasjonalt næringsliv, lokale myndigheter, organisasjoner og akademia.
  3. Smartbyprosjektene skal være basert på innbyggernes behov. Fredrikstad kommunes lokalsamfunnsmodell har som mål å mobilisere innbyggere i organisasjoner og næringsliv gjennom lokale handlingsplaner for en bærekraftig utvikling. Arbeidet med lokalsamfunn i Fredrikstad kommune er gjort med tanke på at lokalsamfunn har en nøkkelrolle for å virkeliggjøre en bærekraftig utvikling, også når det kommer til å utvikle en Smart by.

[1] Smart Innovation Norway AS driver med uavhengig, anvendt forskning og spesialiserer seg på forskningsbasert næringsutvikling innenfor smart energi, smarte samfunn og ny teknologi.

[2] I betydning av en ledelse som foretar implementering og styring av felles regler og kontrollmekanismer for hele virksomheten

[3] www.smartebyernorge.no

[4] Mapping Smart Cities in the EU rapport EU kommisjonen 2016

[5] Les mer om disse på side 8 i dette dokumentet under punktet: Nasjonale klynger (NCE) og deres rolle i Smartbyutviklingen

[6] https://hub.beesmart.city/strategy/towards-a-new-paradigm-of-the-smart-city

[7] The Center for Data Innovation is the leading global think tank studying the intersection of data, technology, and public policy. With staff in Washington, D.C. and Brussels, the center formulates and promotes pragmatic public policies designed to maximize the benefits of data-driven innovation in the public and private sectors.

[8] https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2017-2018/dok8-201718-142s/?all=true

[9] https://www.gjesdal.kommune.no/tjenester/smart-city/

[10] http://www.smartfredrikstad.no/

[11] http://www.smartfredrikstad.no/#klassifisert