Bærekraftsmålene Forskningsrådet Innovasjon Kommune

Radikale grep vurderes etter rapport om det norske innovasjonssystemet

Etter at OECD anbefalte Norge i 2017 å ta en gjennomgang av innovasjonssystemet og virkemiddelapparatet har Technopolis på vegne av Forskningsrådet konkludert med at vi trenger et «step up».  Et interessant trekk er en enda sterkere tilknytting EUs tenkning rundt oppdragsorienterte utfordringer. Vi må identifisere ‘missions’ for å løse utfordringer, og også koble disse til verdiskapingsmuligheter — for eksempel som med våre helsedata eller utslippsfrie båter. Rapporten foreslår at antallet samfunnsutfordringer vi skal rette vår innsats mot, destilleres ned til kanskje tre eller fire, som vi må komme fram til gjennom å analysere hvor vi er sterke og kan skape merverdi. Der bør Norge sette inn betydelige innsats, både gjennom å prioritere innenfor dagens rammer, og gjennom forsterket innsats, forklarer Fahlvik.

Da blir det spennende å se hvilke store samfunnsoppdrag Norge vil definere i tiden fremover. Det som er sikkert er at kommunene blir enda viktigere aktører i det nye innovasjonssystemet. Men er vi forberedt på å møte de store samfunnsutfordringene som stadig oftere identifiseres gjennom FNs bærekraftsmål?

Tekst under er hentet fra Forskningsrådets nettside: – Vi har fått til mye, sier rapporten, men den setter spørsmålstegn ved om dreieboka vil fungere også for en ny era, oppsummerer områdedirektør Anne Kjersti Fahlvik i Forskningsrådet. Rapport: Raising the Ambition Level in Norwegian Innovation Policy

– Rapporten peker på at man nå står på terskelen til en ny form for forsknings- og innovasjonspolitikk — tredje generasjons forskingspolitikk — som må bidra til å løse de store samfunnsutfordringene vi står overfor. Det krever at man involverer et bredere sett aktører, er mer strategiske, mer fremoverskuende, mer koordinerende og i mye større grad ser forsknings- og innovasjonspolitikken i sammenheng med andre politikkområder, sier Fahlvik.

Økonomi for en ny tid

Rapporten tar for seg hele det norske innovasjonssystemet, som Forskningsrådet er en del av. Bakgrunnen er en gjennomgang Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) gjorde av det norske innovasjonssystemet i 2017, og som pekte på tre kritiske utfordringer knyttet til samfunnsøkonomisk endring:

  • «a shift towards a more diversified and robust economy»
  • «moving towards a more competitive, effective and efficient innovation system»
  • «achieving these structural transformations while supporting research and innovation that can confront an array of societal challenges»

I etterkant av OECD-rapporten lanserte Nærings- og fiskeridepartementet en områdegjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet for å se på hvordan offentlige midler kan innrettes bedriftsvennlig og effektivt.

Rapporten Forskningsrådet har bestilt er en oppfølging av OECD-rapporten, men er også relevant for NFDs områdegjennomgang. Den foreslår konkrete grep som bør tas for å svare på utfordringene som OECD har beskrevet.

Hva bør gjøres dersom Norge raskere skal utvikle en økonomi som både kan bære kostnadene med den moderne velferdsstaten i en tid da olje og gass ikke lenger vil være en like stor del av norsk økonomi som før, og samtidig finne løsninger på store samfunnsutfordringer?

Norge må utnytte mulighetene til næringsutvikling bedre

– Det er viktig å se samfunnsutfordringer og innovasjon i sammenheng. Våre politikere tok djerve klimagrep som har gjort Norge til en fullskala test- og bruksarena for elbiler, men vi har ikke klart å utnytte dette til å utvikle elbil-relaterte produkter og tjenester som vi har tatt ut i verdensmarkedet. Vi må bli bedre til å innovere der er det er slike muligheter som dette, påpeker Anne Kjersti Fahlvik, som viser til flere eksempler.

– Et område med potensialer er våre datasett, og kanskje det mest potente av alle er våre helsedata. Om enn det vil kreve sitt av privat-offentlig samarbeid, personvern og tydelige spilleregler, må vi utnytte mulighetene her til det beste for befolkningen, helsetjenestene og næringslivet. Det er hevdet at Norge har verdens beste helsedata, men Google vet vel mer om helsa mi enn fastlegen. Det er blant annet dette Technopolis og Samfunnsøkonomisk analyse peker på i rapporten — det at vi må øke trykket på å utnytte våre fortrinn, det vil si; der vi har kunnskap, strukturer, politikk eller ressurser, for å gi fart til diversifisering av økonomien. Vi har jo fått til dette veldig godt innenfor flere av ressursnæringene og maritim sektor, men vi må få til mer, sier Fahlvik.

Bredere programmer og «bottom up»-prosesser

– Rapporten foreslår at vi gjør mer av noe vi allerede gjør gjennom strategiske programmer som retter seg mot utfordringer og viktige områder som klima, havbruk, energi og petroleum. Det vil si: utvikler solide forsknings- og innovasjonssystemer og retter innsatsen der behovet er størst innenfor det aktuelle feltet. Det kan være forskerutdanning, internasjonalt samarbeid, tverrfaglige prosjekter — og det bør dekke hele spekteret av grunnforskning til innovasjon. Rapporten foreslår et diversifiseringsprogram for å få opp flere næringsmuligheter. Vi har flere områder med verdiskapingsmuligheter, men mangler systemblikket som må på plass for å nå internasjonale markeder. Det må vi får til — og et diversifiseringsprogram er en spennende idé, sier Fahlvik.

– Det er stor interesse for bedrifter på «nye» næringsområder som samferdsel, bygg og anlegg, helse, tjenester, reiseliv mm. Vårt BIA-program som retter seg mot blant annet disse, hadde mer enn 60 prosent nye bedrifter som søkere i 2018. Det er anbefalt at et slikt program er basert på «bottom-up»-initiativ. Det bør være stor interesse og mange sterke kandidater her, sier hun.

Initiativ ovenfra

– Det spenstigste i rapporten er forslaget om enda større og bredere innsats knyttet til større systeminnovasjoner — gjerne kalt ‘mission’ eller ‘transformasjon’, sier Fahlvik og forklarer:

– Dette er satsinger som vil omfatte flere grep og virkemidler på tvers av virkemiddelapparatet. Det vil inkludere aktører utenfor forsknings- og innovasjonssystemet, da det kan være behov for, for eksempel, nytt lovverk, standarder, større offentlige innkjøp, utdanning skatteendringer, med mer.

Mens et diversifiseringsprogram er «bottom up», må slike store systemendrende satsinger være «top-down»-initiert.

– Internasjonalt er ‘mission’-satsinger ofte omtalt som konkretisering og retning for å løse store samfunnsutfordringer. FNs bærekraftsmål er viktig rammeverk, men disse er for overordnede og brede. Vi må identifisere ‘missions’ for å løse utfordringer, og også koble disse til verdiskapingsmuligheter — for eksempel som med våre helsedata eller utslippsfrie båter. Rapporten foreslår at antallet samfunnsutfordringer vi skal rette vår innsats mot, destilleres ned til kanskje tre eller fire, som vi må komme fram til gjennom å analysere hvor vi er sterke og kan skape merverdi. Der bør Norge sette inn betydelige innsats, både gjennom å prioritere innfor dagens rammer, og gjennom forsterket innsats, forklarer Fahlvik.

Vi må ta systemgrep – men viktig med rom for utfordrerne

Innovasjonssystemet skal frambringe nye produkter, tjenester og prosesser, nye arbeidsplasser og næringer, og det skal løse store samfunnsproblemer:

– Vi har behov for nye næringer og skape nye arbeidsplasser — og for å løse utfordringer for velferdsstaten og for kloden. Forsknings- og innovasjonssystemet bør derfor dreies mer mot diversifisering og mot problemløsning. Det skal gi samfunnsviktige resultater og samtidig skape flere typer næringer og nye arbeidsplasser når olje og gass en gang fremtiden ikke spiller samme rollen i norsk økonomi, forklarer Fahlvik.

– Men vi må ikke strigle innsatsen så stramt at vi ikke har rom og grep til å støtte enkeltbedrifter eller forskere som kommer med nye ideer eller er på sporet av gjennombrudd på områder som ligger og de er viktige å utenfor de større satsingene. Vi har solide arenaer for forskere og bedrifter for nettopp dette, og de er viktige å videreføre, understreker hun.

Vil omfatte mye mer enn forskning og innovasjon

Men det er enda mer enn forskning og innovasjon som skal til dersom vi skal få til en så omfattende fornyelse som OECD oppfordrer Norge til i sin landrapport, understreker Fahlvik.

– Vi har jo de senere årene kunne eksperimentert med satsinger for e-helse (IKTPLUSS-fyrtårnene) og Pilot-X-modellen (Pilot-E for energi, og nå Pilot-T for transport) som har gitt oss innsikt i privat-offentlig samspill og markeds- og utfordringsdrevet innsasts. Dette er bare starten. Det kan godt hende at vi vil gjøre som rapporten foreslår – og da er det viktig at vi får og tar et handlingsrom med teknologi- og bedriftsnæringsmidlene slik at vi kan starte et diversifiseringsprogram. Det bør definitivt være realiserbart. Det andre vi må gjøre er å lage regi og sammen med aktører og interessenter vurdere «mission»-innsats for løse problemer — og skape muligheter. Det siste er større enn hva Forskningsrådet alene kan gjennomføre, men vi går gjerne i front, sier områdedirektøren for næringsliv og teknologi i Forskningsrådet.

Les rapporten: Raising the Ambition Level in Norwegian Innovation Policy

Se evt. også Ny rapport: Samfunnet står overfor utfordringer av nasjonale dimensjoner. Derfor bør forskningen invitere til en bred samfunnsdugnad (Khrono 16. mai 2019)