Forskningsrådet Innovasjon Kommune Smart City

Hva er kommunens rolle i fremtidens innovasjonssystem?

I fjor fulgte mange med på at forskningsskipet Maud ble ført fra nordishavet tilbake til sin opprinnelse Asker. Det ble et sterkt symbol på at forskning og innovasjon har stått sentralt både nasjonalt, men også lokalt for å finne fremtidens løsninger på våre utfordringer. Båten ble sjøsatt i juni 1917 og døpt av Amundsen selv, ved at han knuste en isklump mot skutesiden og sa: For isen er du bygget, og i isen skal du tilbringe din beste tid, og der skal du løse din oppgave.

Historien gjentar seg og i årene fremover vil urbanisering, klimakrise, utenforskap, det grønne skiftet, transformasjon av produksjon og forbruk av energi, digitalisering og eldrebølge slå hardt innover oss. Ikke bare skal kommunene ta hånd om lokale behov som innbyggere til enhver tid har, men vi forplikter oss stadig oftere til å møte globale utfordringer identifisert igjennom FNs bærekraftsmål. Utfordringene lar seg ikke løse alene, men det må skje i fellesskap med lokale, regionale og internasjonale aktører.

Behov for innovasjon

I de fleste sammenhenger peker vi på innovasjon som løsningen på mange av disse utfordringene. Erfaring og forskning over mange år, spesielt i Europa, har derfor gitt en erkjennelse av behovet for et tverrsektorielt og nasjonalt økosystem for innovasjon, spesielt med tanke på næringsutvikling. Kort fortalt har Norge siden tidlig på 90-tallet arbeidet med en metodikk for å løse ut innovasjon, kalt nasjonalt/regionalt (NIS/RIS) innovasjonssystem.

Myndighetene har i den forbindelse gitt noen institusjoner et særskilt ansvar til å legge til rette for FoU og innovasjon med sterkt fokus på Siva, Innovasjon Norge og ikke minst Forskningsrådet. Dette innovasjonsøkosystemet skal også bidra til å stimulere til økt innovasjon gjennom virkemidler som penger (kalt virkemiddelapparatet), men også ved en tilgjengeliggjøring av kunnskap, kompetansemeglere og andre nettverksressurser (som for eksempel klynger, EU-nettverk og andre regionale samarbeid).

Europeisk kritikk av norsk innovasjonssystem

Fremtidens kommuner har et stort behov for innovasjon sammen med flere aktører definert som quadruple helixen (bruker, offentlige, næringsliv og akademia). Derimot kritiserte OECD i 2017 Norges innovasjonsevne gjennom feilslått styring og bruk av virkemiddelapparatet gjennom vårt nasjonale innovasjonssystem. De avdekket svakheter som at;

  • skattefunn hadde fått betydelig beløp via statsbudsjettet, men det var umulig å påvise resultat, i form av vekst eller innovasjon.
  • store midler fra Forskningsrådet ble investert i Sentre For Forskningsbasert Innovasjon (SFI), men at innovasjonene uteble.
  • staten bevilget masse penger til forskning for og i næringslivet, men for bedriftene er dette perifere sysler langt fra den strategiske kjernen.
  • staten har investert og tapt masse penger i såkorn, men ikke fått noen nye rasktvoksende bedrifter.
  • staten har institusjonalisert skillet mellom forskningspolitikk (Forskningsrådet) og næringsutvikling (Innovasjon Norge) på en måte som forsterker «dødens dal» problemet.
  • staten heller ikke hadde en innovasjonsstrategi.

Forskningsrådet fulgte opp rapporten fra OECD og sammen med Technopolis kom de frem til at Norge trenger å ta et «step up». Interessant nok knytter de seg enda sterkere sammen med EUs tanker om oppdragsorienterte utfordringer, såkalt «missions» og nært knyttet til FNs bærekraftsmål som flere kommuner legger til grunn i sitt planarbeid (etter Mariana Mazzucatos anbefalinger for det neste rammeprogrammet for forskning og innovasjon Horisont Europa).

Etter at OECD konkluderte med at Norges 2.generasjons innovasjonssystem er ineffektivt og har gitt for dårlig avkastning, har de anbefalt å arbeide mot enda sterkere regionalisering av innovasjonssystemet ved å benytte Smart Spesialisering (S3 også kalt RIS3 Research and Innovation Strategies for Smart Specialisation) metodikk for å stimulere til innovasjon. Dette er en metodikk som er blitt omfavnet av KMD, som i 2018 utviklet en norsk veileder I smart spesialisering hvor prosessene blir kalt entreprenørielle oppdagelser. De regionene i Norge som aktivt har benyttet metodikken har vist seg å være de samme som skårer høyt på EUs innovasjons rangering. (tidl. Sør-Trøndelag, Nordland og Østfold) Andre regioner, som f.eks. Akershus og Buskerud har satt sitt S3 arbeidet på «hold» til etter opprettelsen av nye Viken som i tillegg skal koordinere sitt arbeid med Østfold.

Vil regionalisering føre til endringer i økosystemet for innovasjon?

På samme tid gjennomføres kommune og regionreformen som gir større regioner, større kommuner og nye diskusjoner om hvilket nivå virkemiddelapparatet skal legge seg på i forvaltningen. KS har nettopp publisert en rapport om implikasjonene av regionalisering av virkemidlene. KS konkluderer med at de største gevinstene vil utløses ved å overføre flere økonomiske virkemiddel til de nye regionene fremfor fortsatt statlig styring.

Parallelt søker kommuner aktivt å øke innovasjonsgraden gjennom å satse på Smart City som koordinator for tiltak for å øke samarbeidet med næringslivet. Flere kommuner arbeider med dette gjennom smartbynettverket Smarte kommuner, frem til nå fasilitert av nettopp Innovasjon Norge. De viktigste tiltakene for slike kommuner er å delta i offentlige innovasjonspartnerskap, Privat-offentlige samarbeid, offentlige anskaffelser, men også gjennomføring av flere samarbeidsprosjekter internasjonalt. Fra høsten av vil KS være fasilitator for nettverket og knytter det sterkere til den kommunale forvaltning.

De endringer som nå er i ferd med å skje, skaper interessante tanker om hvilken retning utviklingen tar og hva som blir den kommunale rollen fremtidens innovasjonssystem.

Vil økt regionalisering, som i norsk sammenheng betyr vesentlig større regioner, føre til utarming av kompetanse og kunnskap fra de tidligere fylkeskommunene når det gjelder internasjonalisering, virkemiddelbruk og kompetansepersoner inn i innovasjonssystemet? Vil det skape et mulighetsrom for større kommuner som for eksempel nye Asker, som av NBIR blir definert som en underregion, til å bygge intern kompetanse innen internasjonalisering?

Asker fører forskningsskipet Maud tilbake til den nye kommunen

Kommuner som ser ut til å lykkes i FoU-arbeid har ofte dedikerte ressurser på nettverksbygging og prosjekt-utarbeidelse. Asker kommune svarer på dette med å bygge intern kompetanse på EU-prosjektledelse og virkemiddelapparatet, samtidig som de oppretter en ny stilling i rådmannsstaben som internasjonal rådgiver. Denne utviklingen blir applaudert av flere aktører innen virkemiddelapparatet. Asker har ikke bare vært med på å heve Nansens forskningskip opp fra dypet, men de har ført forskningsskipet tilbake til sitt opphav. Forskning og utvikling blir et satsingsområdet gjennom bærekraftsmål 9 innovasjon og infrastruktur.

Det hadde vært interessant å skape en diskusjon rundt fremtidens rolle for kommunene i dette innovasjonsøkosystemet. Hva bør gjøres? I hvor stor grad bør kommunene delta i det regionale innovasjons-arbeidet fremover? Har større kommuner nytte av å introdusere entreprenørielle oppdagelser (S3) for å finne nisjer og muligheter i sitt lokale næringsliv? Kan kommuner aktivt inspirere næringslivet til å delta mer strategisk med innovasjonsarbeid som også gir nytte for kommunal tjenesteyting? Styrker sammenslåingene kommunene i FoU og innovasjonsarbeidet? Eller på den andre side, vil sammenslåing av større regioner forsinke arbeidet i noen år fremover? Kan Smart City satsing være en del av denne utviklingen?