Bærekraftsmålene Innovasjon KS Smart City Tilskudd

Hvor går veien videre for arbeidet med smarte og bærekraftige samfunn?

Ikke bare et nytt år skrives på kalenderen, men vi trår jomfrumarken i ett helt nytt tiår. Uvissheten om hvordan det nye desenniumet kommer til å utarte seg har økt i takt med twittrende presidenter, bustete statsministere og det stadig økende fokus på klimautfordringene fra mange ulike hold.

Denne usikkerheten har kanskje tildels rammet den nasjonale utviklingen smarte byer og samfunn også. Det er ikke redsel for løse tweets-kanoner på dekk, eller uregjerlige hårmanker, men heller en liten type identitetskrise som har rammet kommunenorges smartby arbeid. Usikkerheten kan spores i det eksisterende smartbynettverket som i utgangspunktet ble initiert av Innovasjon Norge og de ti største kommunene. I 2019 skiftet de «eiere» og annonserte at de ønsket et sekretariat plassert i KS sentralt. Så langt ser det ikke ut som at det er ansatt en leder for nettverket som planlagt, etter to søkerunder.

Så etter et års arbeid med det nasjonale veikart for smartbyarbeid, laget av Doga og smartby-nettverket ble rammeverket presentert på Arendalsuka. Her tydeliggjør aktørene at smart og teknologi skal tones ned og innbyggere løftes frem i det fremtidige arbeidet med smarte byer. – Vi må ta eierskap til smartby-begrepet og etablere en felles forståelse av hvor vi er på vei. Det handler ikke om digitalisering og teknologi, men om mennesker. Det handler om å skape gode og attraktive steder for innbyggerne, sa Dogas Malin Kock Hansen.

Så på Nordic Edge i høst arbeidet Trondheim kommune intenst sammen med flere andre om et nytt nasjonalt initiativ som i korte trekk fokuserer enda mer på bærekraftig enn smart i sitt rammeverk. Her gjelder det i enda større grad å implementere de konkrete lokale bærekraftsmålene i hver enkelt kommune. Derfor lanserte disse et nytt rammeverk i tillegg til det nylig lanserte veikartet for smarte og bærekraftige byer og samfunn. I følge nettverket har flere norske kommuner, fylkeskommuner, organisasjoner og bedrifter innledet samarbeid med FN, under paraplyen United for Smart Sustainable Cities (U4SSC), om smart bærekraftig utvikling. – Sammen jobber vi for å etablere et nasjonalt prosjekt, Bærekraftsløftet, for å følge opp regjeringens forventning til samfunns- og arealplanlegging, og det nasjonale veikartet for smart bærekraftig utvikling.

Skal vi tro statsminister Erna Solberg som nettopp holdt sin nyttårstale er retningen allerede satt. Interessant nok inneholdt talen hele 21 henvisninger til bærekraft, 17 ganger nevnte hun bærekraftsmål og i hele 33 setninger omtalte ordet klima i en eller annen form. På den andre siden ble ikke smart nevnt en eneste gang. Årets tale var i sterk kontrast til fjorårets hvor bærekraft bare ble nevnt fem ganger i ett avsnitt og bare fire ord om klima, mens bærekraftsmål ble nevnt kun en gang.

Min prediksjon for det norske smartbyarbeidet 2020 er med stor sikkerhet at bærekraftsmålene kommer i enda sterkere fokus. Kommuner blir pålagt å legge de 17 målene som grunn for sin kommunale planlegging, sterke kommuner som Asker, Trondheim, Stavanger osv. utvikler et «Network of Excellence» under U4SSC som fester grepet enda sterkere, samtidig som virkemiddelapparatet med innovasjonsmuskelen til EU, Horzion Europe, raffinerer enda mer bærekraftsmålene i sine utlysninger. Noe som betyr at bærekraftsmålene legger grunnen for mange innovasjon og samarbeidsprosjekter både lokalt, regionalt og internasjonalt i tiden fremover.

Og etter å ha studert både veikartet, rammeverket under U4SSC og noen andre gode initiativ for å styre gode smartby-programmer finnes det ett tydelig felles trekk; å utvikle en «pipeline» med prosjekter. Enkeltstående og løse utviklingsprosjekter kan ende i dødens dal, mens ved å se helhetlig fører til en sammenkoblingen mellom ulike prosjekter innen stedsutvikling, offentlige tjenester, næringsliv og mennesker som skaper en flod av smarte og bærekraftige løsninger som kan lett deles og implementeres av andre kommuner.

Så for de fleste norske kommuner vil kanskje den mest håndfaste måten å drive det smarte og bærekraftige arbeidet på:

  1. å utvikle kunnskapen om virkemiddelapparatet og tilskuddsordninger (www.tilskuddsordninger.no)
  2. å bygge nettverk som kan skape prosjektsamarbeid mellom offentlige virksomheter, næringsliv, innbyggere og akademia.
  3. å organisere porteføljen av prosjekter på tvers av sektorer under et digitalt hjelpemiddel som f.eks Prosjektportalen.